BRUKSEGENSKAPER

Historisk og tradisjonelt, så var berner sennenhunden en gårdshund som voktet gården, men tok imot familie og venner med en logrende hale. Den var til stor hjelp i gårdsdriften, ved å drive kveget på markene, og deretter trekke melka til meieriet. Rasen skal derfor ha den substansen og kraften som trengs for å trekke tunge lass, men også bevegelighet til å jobbe over tid og områder. Berneren var bondens potet, altså noe som kan brukes til enhver anledning og på ulike måter. Den dag i dag er rasen fremdeles å anse som en potet, som kan gi sin eier en allsidig hverdag.

En berner er en god familiehund; flokkorientert og vennlig. Den elsker også å få jobbe, å få bruke både kropp og hode. De aller fleste hundesporter er derfor noe en kan forsøke med sin berner på et aktiviseringsnivå, mens konkurransepotensialet er sterkere i visse grener enn i andre.

Det er lite jaktinstinkt på rasen, men det finnes de som har drevet elg og rådyr tilbake til sin eier. Berneren skulle kunne gå fritt på tunet uten å lage kaos, og det er derfor ingen utpreget forfølgelsestrang i rasen. Selv når den ser viltet stikke av i motsatt retning i skogen, er det mange bernere som knapt reagerer, og i det minste forfølger sporet kun en meget begrenset lengde. Om berneren derimot får ferten av mat/noe spiselig i nesa, kan vi ikke garantere at den ikke stikker.

Det finnes derimot også mange måter å aktivisere og bruke sin berner, uten at det måles i poeng og opprykk på en konkurransebane. Trekk er det rasen opprinnelig jobbet med, og den er fremdeles en stolt, hardt arbeidende hund når den settes foran draget på en pulk eller vogn. Kløven er også mange berneres venn. På vinteren vil mange bernere tilby sin trekkraft for snørekjøring. En skal derimot sørge for at hunden er utvokst og røntgenfotografert før den belastes med tyngde og vekt. Med en berner ved din side, har du mange gode turopplevelser foran deg.

Det er flere bernerekvipasjer som trener lydighet og rally-lydighet, og flere av disse er også å finne på konkurranser. Flere har klart opprykk til både klasse 3 og eliteklasse. Fra og med 01.01.2015 ble titler i samtlige klasser innført av NKK, og NBSK ser fram til når bernere får sine lydighetstitler og dermed beviser og tydeliggjør hva de kan brukes til.

Flere av klubbens avdelinger har egne eller tilgang til andre klubbers agilityapparat, som en måte å aktivisere våre bernere. Det er ikke den letteste sporten å hevde seg i for en tung rase som mangler litt på tempo, men det er først og fremst viktig å gi hunden en aktiv og variert hverdag – med eller uten konkurranseambisjoner.

Spor og søksøvelser er noe som mange bernere synes er morsomt, både fert-spor og viltspor/blodspor, eller rundering. I Sverige er det tilsynelatende flere som driver med blodspor, og som endog har oppnådd viltchampionat på sine bernere. Spor og søksøvelser kan varieres på et uendelig vis, og er en morsom aktivitet for både hund og eier. Gjennomsnittsberneren mangler nok de driftene som gjør at den er tilstrekkelig motivert til å forfølge de lengste og vanskeligste sporene i de høyeste konkurranseklassene. Men det er mange vanskelighetsgrader å boltre seg med, som en berner kan motiveres for, og konkurranser er først og fremst for eieren, ikke hunden.

Ulike former for terapi- og besøkshund blir mer og mer vanlig i landet, hvor en hund for eksempel besøker sykehjem for å muntre opp de eldres hverdag. Vi vet det er flere bernere som gjør en god jobb med å være tålmodige samtalepartnere for pasienter og demente, i bytte mot å bli klødd bak øret.

I flere land finnes det aktive miljø – og egne konkurransegrener – for trekkarbeid. I Norge har det foreløpig ikke vært sterk nok interesse til å gjøre noe formalisert og strukturert ut av det, men det finnes krefter som ønsker å tydeliggjøre rasens historiske bruksegenskap. I Sverige har de et Arbetsprov, som er en løype med ulike moment og hindringer tilsvarende det en gårdshund ville ha møtt på i sin hverdag. Også i Danmark er det et aktivt miljø under raseklubben som driver med vognkjøring.

Rasebeskrivelse for Berner Sennenhund

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme. Rette og parallelle, ganske bredstilt.Skulder: Lang, kraftig og skråstilt. Muskuløs. Danner en ikke for åpen
vinkel med overarmen. Godt tilliggende.
Overarm: Lang, skråstilt.
Albuer: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Kraftig, rett.
Mellomhånd: Nesten rett sett fra siden, fast. Sett forfra rett i underarmens forlengelse.
Poter: Korte, runde, godt sluttede. Godt hvelvede tær. Verken inneller utoverdreide.

Kropp:
Overlinje: Faller harmonisk fra halsen over i manken, deretter rett og jevn.
Rygg: Stram, rett og jevn.
Lend: Bred og kraftig, sett ovenfra noe smalere enn brystkassen.
Kryss: Mykt avrundet.
Bryst: Bredt og dypt, rekker til albuene. Velutviklet forbryst.
Brystkassen så lang som mulig av bredt-ovalt tverrsnitt.
Underlinje/buk: Lett opptrukket fra brystkassen mot bakbena.

Hale: Busket, rekker minst ned til haseleddet. Bæres hengende i hvile. 
Under bevegelse bæres den i høyde med ryggen eller lett over.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

• Usikkerhet
• Lett benstamme
• Uregelmessig plasserte fortenner, men korrekt bitt. Manglende tenner bortsett fra en eller to P1, M3 taes det ikke hensyn til
• by:
  

  • Tydelig krøllet pels 
  • Manglende hvit tegning på hodet, blisset for stort og/eller snutebåndet forbi munnvikene
  • Stor hvit nakkeflekk (maks diam. mer enn 6 cm)
  • Hvit analflekk (maks. 6 cm)
  • Hvit halskrave
  • Hvite tegninger på forbena høyere enn midt på mellomhånden (støvler)
  • Forstyrrende asymmetriske hvite tegninger på hodet og bryst
  • Sorte flekker og striper på det hvite i bryste